Lexolve gir innspill om ny advokatlov til Stortingets justiskomité

Forslag til ny advokatlov er nå i behandling i Stortingets justiskomité. Sakene det har vært mye oppmerksomhet rundt er spørsmålet om opphevelse eller innstramming av advokatmonopolet.

Stortinget skal i de neste månedene ta stilling til følgende spørsmål: Skal andre enn advokater kunne eie advokatfirma? Og må du være advokat for å gi rettsråd? Lexolve mener at et ja på begge spørsmålene vil fremme innovasjon i en bransje som sårt trenger det. Det vil skape større mangfold i selskapstyper, eierstruktur og forretningsmodeller, som igjen kan bidra til økonomisk vekst og sikre alle en adekvat tilgang til jus.

Da justiskomiteen holdt åpen høring om forslaget var Lexolve én av tretten instanser som fikk gi sitt innspill til justiskomiteén om saken. Innspillet fikk også oppmerksomhet i media, og var i følge fagtidskriftet Advokatwatch et “flammende innlegg” under overskriften “Tidligere forretningsavokat: - Advokaters uavhengighet er allerede i dag en utopi” .

Her kan du lese Lexolve sitt innlegg i sin helhet, holdt av gründer Merete Nygaard:

“I Lexolve utvikler vi juridisk teknologi - også kalt «legaltech». Siden 2017 har vi innovert i måten juss leveres og konsumeres på - for å gjøre den tilgjengelig for de som i dag ikke har tilgang.

I dag tilbyr vi en liten, datadreven juridisk avdeling til små selskaper. I vår modell lar vi teknologien gjøre største delen av jobben - og et menneske - en jurist - kvalitetsikrer rådet. Denne kombinasjonen av juss og teknologi gjør at vi kan tilby små bedrifter noe som før ikke var på markedet: Tilgang på god juridisk hjelp til en pris de har råd til.

Slik innovasjon er vanskelig å få til. Det krever at hele selskapet jobber mot samme mål, innoverer under frie rammer med dedikert finansiering. Rettsrådsmonopolet og begrensingen i hvem som kan eie advokatfirma legger sterke og unødvendige hindringer i veien for at slik innovasjon kan skje.

Dette legger hindringer for hvordan vi og selskaper som oss - kan levere våre tjenester og utvikle dem videre. Lovverket er ikke tilpasset leveranse av juss ved bruk av teknologi og innovasjon finansiert av eksterne eiere.

Vi kan i utgangspunktet ikke gi kundene våre juridiske råd spesifikt tilpasset deres situasjon. Vi kan ikke rådgi i tvistesaker. Vi kan ikke ta på oss å representere kunden. Vi er ikke underlagt taushetsplikt. Vi kan ikke kalle oss advokater, og vi må bygge tillitt til våre kunder gjennom å vise til at vi tidligere har jobbet som det. For mine jurister er det vanskelig å trekke grensen for hva de kan gjøre og ikke gjøre.

Dette begrenser hvilken data vi kan innhente, vår teknologiutvikling, hvordan vi leverer tjenesten og hvordan vi kan tiltrekke oss kunder. Det legger begrensninger for vår langsiktige strategi og videre utvikling av tjenestene.

For at vår tjeneste skal gi reell verdi for våre kunder må vi kunne gi juridiske råd tilpasset kundens situasjon. Fjerning av rettsrådsmonopolet vil gjøre at vi kan det. Juristene kan i kombinasjon med teknologi kan gi kundene råd. Det vil gi en mye bedre tjeneste.

I tillegg ser jeg på det som en klar fordel å bygge tillitt til våre kunder gjennom å bruke advokater i leveransen. Da kan vi også yte god bistand i hele kundereisen, - som da ellers ville stoppet ved tvist. Reglene for leveransen vil da også være avklart: Advokatene vil være bundet av det etiske regelverket for god advokatskikk, ha taushetsplikt, kan ikke gjøre dobbelt representasjon, håndtering av konflikt osv..

Teknologien vil dessuten kunne hjelpe oss å følge disse reglene bedre enn manuelle advokater, ved å ha bedre kontrollmekanismer som forhindrer menneskelige feil. Å sette opp en advokatvirksomhet innenfor en eierstruktur som ikke består av advokater er fullt mulig samtidig som man opprettholder kravet til advokatens uavhengighet.

HELP har vist at dette går fint an. Også hvordan mediene og journalistene er er regulert har vist at det er fint mulig å sikre kildevern og uavhengighet, og hvordan man kan regulere overtramp, uten at mediene eies av journalister.

Jeg ser ingen hindringer for at det samme ikke skal kunne gjøres i et selskap med en annen eierstruktur enn at eierne består av advokater. Det er uansett ikke eierne som sikrer uavhengighet. Det er selskapets styre, ledelse og advokatene selv.

Tvertimot kan strukturen i mange advokatfirma i dag tale mot uavhengighet. Her jobber nemlig eierne direkte med advokatene, og er selv advokater. Deres økonomiske gevinst er et direkte resultat av deres og deres fullmektigers innsats.

Advokaters uavhengighet er allerede i dag en utopi. Jeg tror vi kan regulere den enda bedre med eksterne eiere og nye regler. Tiden er moden for forandring.”

Hva skjer med lovforslaget nå?

Justiskomitéen skal i løpet av de neste ukene skrive en innstilling med forslag til vedtak som skal avgis til Stortinget senest 8. mars 2022. Deretter skal innstillingen behandles i Stortinget i to omganger med minst tre dagers mellomrom.

I slutten av første gangs behandling stemmer Stortinget over “lovens overskrift og loven i sin helhet”. Kun ved flertall i denne voteringen går saken videre til annen gangs behandling i Stortinget, hvor det er lovvedtaket som behandles. Om lovvedtaket fra første gangs behandling bifalles ved annen gangs behandling er behandlingen av lovsaken avsluttet. Ellers er en tredje behandling nødvendig.

Etter avslutningen av lovbehandlingen, blir brev om vedtaket fra lovbehandlingen sendt til Kongen i statsråd som sanksjonerer loven.

Hele saksgangen og oppdateringer kan følges på Stortingets egne hjemmesider.