NDA: Når du skal dele hemmelig informasjon | Lexolve

Fortrolighetsavtale (NDA): Når du skal dele hemmelig informasjon

En NDA reduserer risikoen for at konfidensiell informasjon misbrukes. Med Lexolve lager du kvalitetskontrakter på få minutter.

Lynne Skajaa
Lynne Skajaa

Juridisk arkitekt

Har over 30 års erfaring og er ekspert på kommersielle avtaler.

Sist oppdatert 19. mars 2024

Stoppskilt foran kontorbygg

Innhold

  • Når trenger du en NDA?
  • Hva bør en NDA inneholde?
  • Hvordan bør du definere informasjon som skal være hemmelig?
  • Inngå alltid NDA om du skal dele informasjon om en oppfinnelse det skal tas patent på
  • Følg opp NDAen
  • Særlige problemstillinger for oppstartsselskaper i møte med store selskaper
  • Hva skjer om du deler hemmelig informasjon uten NDA

Når trenger du en NDA?

Du trenger en NDA når du ønsker å dele informasjon til mulige investorer, samarbeidspartnere eller kunder, men ønsker å hindre at den eller de du deler informasjonen med sprer eller misbruker den. En NDA reduserer risikoen for at konfidensiell informasjon spres og gjør det lettere å forfølge misbruk i etterkant.

Deler avtaleparten også informasjon med deg, kan dere inngå en gjensidig NDA hvor dere har samme plikter til hemmelighold (også kalt fortrolighetsavtale eller konfidensialitetsavtale). Er det kun ditt selskap som skal dele informasjon, kan den andre parten skrive under på en ensidig NDA (ofte kalt taushetserklæring).

Hva bør en NDA inneholde?

Det viktigste du gjør i en NDA er å avklare hvilken type informasjon som skal deles og holdes hemmelig. Det er viktig at begge parter enkelt skjønner HVILKEN informasjon de ikke kan dele videre. Informasjon som har eller kan få kommersiell verdi for virksomheten og som ikke er allment kjent, bør være omfattet av taushetsplikten.

Det nest viktigste er at dere definerer hvilket formål informasjonen kan brukes til. Det bør være veldig enkelt for begge å skjønne HVA informasjonen kan brukes til. Dette setter klare rammer for hva en avtalepart kan gjøre med informasjonen.

Når dere har avklart disse to tingene, så består som regel resten av NDAen av reguleringer rundt hva som skjer om plikten til hemmelighold brytes, hvor lenge informasjonen skal holdes hemmelig, hvem informasjonen kan deles med internt i en organisasjon og når NDAen ikke lenger skal gjelde. De fleste NDAer har lik oppbygning, men varierer ofte i kompleksitet avhengig av hvor viktig eller sensitiv informasjonen som skal deles er.

Hvordan bør du definere informasjon som skal være hemmelig?

Ofte defineres denne informasjonen i en NDA som “konfidensiell informasjon” eller “informasjon mottakeren bør skjønne at den som deler informasjonen har interesse av å holde hemmelig”. Er det du som skal dele informasjon kan det være fordel at “all” informasjon som deles skal holdes hemmelig, og skal du motta er det en fordel om det er et krav til at den merkes “konfidensiell”.

Tips: I Lexolves maler finner du et forslag til hvordan dere bør definere konfidensiell informasjon i en NDA. Våre jurister har gjennom åresvis med erfaring kommet frem til det de synes gir den beste beskyttelsen for selskaper som skal dele hemmelig informasjon.

Inngå alltid NDA om du skal dele informasjon om en oppfinnelse det skal tas patent på

Dersom du skal dele informasjon om en oppfinnelse det kan være mulig å søke patent på, må du alltid inngå NDA. En NDA sikrer at du fortsatt oppfyller kravene til at oppfinnelsen er ny og ikke offentliggjort før søknaden. Det er også lurt å markere all informasjon relatert til oppfinnelsen som “konfidensiell”.

Følg opp NDAen

Når du har delt informasjon som ikke har resultert i noe samarbeid, kunde eller partnerskap, er det to ting som er smart å gjøre for å hindre at informasjonen brukes etterpå. For det første kan du oppsummere hvilken informasjon som er delt og du mener faller inn under NDAen. For det andre kan du be om at mottatt informasjon ødelegges. Begge delene er skjerpende for den du har delt informasjon med, og er med på å hindre både bevisst og ubevisst misbruk.

I Lexolve hjelper vi deg å holde oversikt over inngåtte NDAer, som samles i et juridisk arkiv.

Særlige problemstillinger for oppstartsselskaper i møte med store selskaper

Særlig oppstartsselskaper kan være sårbare i møte med etablerte selskaper når de skal dele informasjon for å utforske et kundeforhold, partnerskap eller investering. En NDA vil ikke alltid være nok for å hindre misbruk av hemmelig informasjon. Også kommersielle virkemidler bør tas i bruk for å forhindre at gründeren blir utnyttet, og selskapet mistenkt for juks. 

Både oppstartsselskapet og det store selskapet bør ha et bevisst forhold til hvem i organisasjonen de forteller ideen sin til, hva som danner de praktiske og juridiske rammene for møtet hvor de forteller ideen, eller hvordan den store aktøren kan eller skal følge opp ideen de har pitchet for dem. Det kan være så enkelt at man i forkant av et møte sender e-post på forhånd hvor man ber om avklaringer på disse spørsmålene. Om man i tillegg inngår en NDA så kan dette virke veldig skjerpende og sette gode rammer for møter mellom gründere og større selskaper.

Hva skjer om du deler hemmelig informasjon uten NDA

Selv om du ikke har inngått NDA, men deler informasjon som er hemmelig, kan du ha beskyttelse likevel etter lov om forretningshemmeligheter. I loven er det et krav til at det ikke er kjent informasjon, den har kommersiell verdi og det er truffet “rimelige tiltak” for å holde informasjonen hemmelig. 

Det er alltid enklere å være enige om hvilken informasjon som er hemmelig i en NDA. Og uansett om du har NDA eller ikke -  så er det smart å gjøre det klart for den du deler med at informasjonen er hemmelig, at du markerer den som “konfidensiell” og begrenser hvem som har tilgang på den.